Et nytt kapittel for kebman.com

Det gamle kebman.com oppstod ikke fra en merkevareøvelse. Det vokste frem av ting jeg faktisk holdt på med: teknologi, programmering, undervisning, journalistikk, fotografi, film, musikk, eksperimenter og små verktøy som løste et konkret problem. Nettstedet gjorde jobben sin, og jeg er glad i det kapittelet.

Samtidig skjer det noe med et personlig nettsted når livet rundt det beveger seg videre. Sidene kan fortsatt være sanne, men de forteller ikke lenger hele sannheten om retningen, erfaringen eller arbeidet som finnes i dag.

Det gamle nettstedet var ikke en feil

Det bar nysgjerrigheten min på en direkte måte. En artikkel kunne ligge ved siden av et lite JavaScript-verktøy, en teknisk forklaring eller en tanke jeg ønsket å prøve. Den blandingen var en del av Kebman, og den er fortsatt verdt å ta vare på.

Det ville derfor vært feil å beskrive oppussingen som en redningsaksjon. Arbeidet bak var ikke mindre viktig eller dårlig. Men etter hvert rommet det for lite av det jeg ønsket at kebman.com skulle være nå.

Da et nytt strøk maling ikke var nok

Først er det fristende å justere farger, flytte noen bokser og skrive om en forside. Men problemet var blitt strukturelt. Kommersielle tjenester, personlig bakgrunn, faglige tekster og små eksperimenter trengte tydelige hjem uten å bli presset inn i samme side.

Bedre utviklingsverktøy gjorde en ordentlig ombygging mulig. Enda viktigere var det at ideene var blitt skarpere: Jeg forstod bedre hvilke oppdrag jeg vil ta, hva jeg kan bidra med, og hvordan et nettsted kan vise arbeidsmåte uten å late som om egne prosjekter er kundecaser.

Det nye nettstedet fikk derfor en struktur som kan holde både kontinuitet og endring:

• Tjenestene forklarer hvilke problemer jeg faktisk hjelper til med.
• Om-siden gir erfaringen og mennesket en tydeligere plass.
• Bloggen kan romme lengre resonnementer og erfaringer.
• Lab kan fortsatt huse små, nyttige og litt sære verktøy.

Dette er ikke en fortelling om rammeverk. Moderne verktøy hjalp meg å bygge raskere og kontrollere mer, men valgene handlet først og fremst om hva som skulle få leve videre, hva som trengte en ny plass, og hva nettstedet skulle gjøre for et menneske som besøker det.

Den håndlagde identiteten fikk bli

Kebman-ordmerket, den varme fargebruken og følelsen av at noen faktisk har laget stedet, er ikke pynt som måtte ryddes bort. De er en del av kontinuiteten. Den nye utgaven er strammere og mer brukbar, men skal fortsatt kjennes personlig.

Den samme tanken gjelder innholdet. Gamle sider trenger ikke kopieres ord for ord for å bli respektert. Noen kan bevares privat, noen kan få en ny og bedre form, og noen kan få hvile som spor etter en annen tid.

Et nettsted kan merke at livet har flyttet seg

Jeg er beskjedent stolt av at nye kebman.com er tydeligere på hva jeg gjør nå. Jeg er like glad for at det ikke later som om historien startet i år.

Å bygge om et personlig nettsted kan være praktisk arbeid med navigasjon, innhold og kode. Det kan også være en måte å erkjenne at livet har gått inn i et nytt kapittel, uten å rive ut sidene som kom før.